Endelig vil det være under epidural

15h30:

«Jeg orker ikke mer, jeg trykker på knappen for å komme og se meg. Jordmor (alltid den samme) spør meg om jeg vil ha epidural. Selv om jeg ikke ønsket det i starten, sa jeg ja. Hun auskulterer meg, halsen er 3-4 cm unna. Hun ber meg ta tingene til babyen, tåkemaskinen og hun kommer tilbake for å hente meg om 15 minutter.

15h45:

Ankom fødestua tok jeg på meg en skjorte, og Sébastien en apotekfrakk. Céline forbereder materialet for epiduralen. Hun setter infusjonen tilbake på meg to ganger, siden det første skuddet, savner det meg! "Du har vakre årer, men huden er hard..." Jeg har også et vakkert blåmerke. Jeg får drikke en medisin som forhindrer oppkast på grunn av riene, knapt svelget blir jeg kvalme... men det stopper raskt.

16h15:

Anestesilegen kommer, han virker kald og fjern, men samtidig har han et stort ansvar. Sébastien må ut. Céline beroliger meg, hun holder meg i hånden, hjelper meg å puste og forklarer meg hva som skjer. Epiduralen satt på, jeg føler meg "zen" og ordet er svakt! Jeg er "høy" og jeg ler hele tiden ... For å være avslappet er jeg, og jeg puster dypt. Jeg er 5-6 cm unna, kom igjen baby, det kommer snart. Vi diskuterer med Sébastien og også med Céline, jeg kjenner ikke alle riene, og jeg har det bra.

19h00:

Jeg er 9 cm unna, jeg får antibiotika fordi jeg knuste posen for mer enn 12 timer siden. Vi lar babyen engasjere seg litt på egenhånd, jeg gleder meg til å ha han mot meg.

20h00:

Céline avslutter skiftet, og det er Maryse som tar over. Jeg skulle gjerne ønsket at det var samme person, men hun må jobbe ferdig en dag. Den nye jordmoren tømmer blæren min for å lette passasjen.

21h00:

Maryse forteller meg at det er bra, jeg kan presse. Hun får meg til å blåse inn i en ballong som Sébastien kniper. Hun får meg også til å holde stengene til siden, men jeg kan ikke gjøre det med de fremre, de er for langt unna. Hun ser hodet til babyen, men han kan nesten ikke komme. Hun ringer vakthavende gynekolog for å bruke sugekoppen, jeg får litt panikk. Jeg vil ikke at babyen min skal gå gjennom dette. Alt er klart når det trengs, sugekoppen er ute. Gynekologen kommer veldig avslappet, han lener seg på knærne mine plassert i stigbøylene ... Får det babyen til å komme raskere ut??? Jeg konsentrerer meg, jeg legger all kraft og til slutt begynner babyen.

Legg igjen en kommentar