Tønneformet tarzetta (Tarzetta cupularis)
- Avdeling: Ascomycota (Ascomycetes)
- Underavdeling: Pezizomycotina (Pezizomycotins)
- Klasse: Pezizomycetes (Pezizomycetes)
- Underklasse: Pezizomycetidae (Pezizomycetes)
- Ordre: Pezizales (Pezizales)
- Familie: Pyronemataceae (pyronemisk)
- Slekt: Tarzetta (Tarzetta)
- Type: Tarzetta cupularis (tønneformet tarzetta)
fruktlegeme: Tarzetta tønneformet har formen av en bolle. Soppen er ganske liten i størrelse, opptil 1,5 cm i diameter. Den er ca to cm høy. Tarzetta i utseende ligner et lite glass på et ben. Benet kan ha forskjellige lengder. Formen på soppen forblir uendret under veksten av soppen. Bare i en veldig moden sopp kan man observere litt sprukne kanter. Overflaten på hetten er dekket med et hvitt belegg, bestående av store flak i forskjellige størrelser. Den indre overflaten av hetten har en gråaktig eller lys beige farge. I en ung sopp er bollen delvis eller helt dekket med et spindelvevlignende hvitt slør, som snart forsvinner.
Masse: Tarzettas kjøtt er veldig sprøtt og tynt. Ved foten av benet er kjøttet mer elastisk. Har ingen spesiell lukt og smak.
Spore pulver: hvit farge.
Spre: Tønneformet tarzetta (Tarzetta cupularis) vokser på fuktig og fruktbar jord og har evnen til å danne mykorrhiza med gran. Soppen finnes i små grupper, noen ganger kan du finne en sopp som vokser separat. Den bærer frukt fra tidlig sommer til midten av høsten. Den vokser hovedsakelig i granskog. Den har en sterk likhet med mange typer sopp.
Likheten: Tønneformet Tarzetta ligner på koppformet Tarzetta. Den eneste forskjellen er den større størrelsen på apotesien. De resterende typene begermyceter er delvis like eller ikke like.
Spisbarhet: Tønneformet tarzetta er for liten til å spises.