Kjærlighet og lojalitet i dyreverdenen

Hvem av representantene for faunaen kan skryte av sterke familier? Først av alt, svaner. Hvor mange sanger og legender er det ikke komponert om svanepar! De forblir trofaste mot hverandre «til døden skiller oss fra hverandre». Disse fuglene oppdrar i fellesskap unger som ikke forlater foreldrenes reir på lang tid. Og interessant nok krangler svanepar aldri, slåss ikke om mat, ikke prøv å dele makten i familien. Det er noen som tar et eksempel fra folk.

Ikke mindre enn svaner er duer kjent for sin kjærlighetskunst - et symbol på fred og ømhet. De er uforbederlige romantikere. Hvor fengslende er deres rørende ekteskapsdanser. Og tross alt er duer de eneste representantene for dyreverdenen som vet hvordan de skal kysse. Duer deler alle husarbeid i to, bygger rede sammen, klekker egg etter tur. Riktignok er duereir veldig slurvete og skjøre, men er ikke ekte kjærlighet høyere enn hverdagen?

Kråker lager også monogame par. Hvis en mann dør, vil kvinnen hans aldri igjen binde seg ved familiebånd til et annet individ. Ravner er i stand til å lage ekte slektsklaner. Voksne barn blir hos foreldrene og hjelper til med å oppdra neste generasjon kyllinger. Slike kråkefamilier kan telle 15-20 individer.

Blant pattedyr observeres et interessant forhold hos ulv. Ulven er familiens overhode! Men hvis han blir syk, dør, eller av en eller annen grunn forlater flokken, tar kvinnen av seg troskapsløftet. I dette tilfellet snakker vi om seriell monogami. Men mens hannen er i rekkene, har han fullt ansvar for familien. Ulven kan forbli sulten selv, men vil dele byttet mellom hunnen, barna og eldre slektninger. Hun-ulver er veldig sjalu og i løpet av paringssesongen blir de aggressive mot andre hunner, så de beskytter sine "kvinners rettigheter".

Er mennesket av natur et monogamt vesen? Det er forskjellige meninger om denne saken. Men som rasjonelle vesener er vi i stand til å velge å være monogame. Slik at det ikke er knuste hjerter, slik at det ikke er noen forlatte barn, slik at hånd i hånd til alderdommen. Å være som svaner, å fly på kjærlighetens vinger gjennom motgang – er ikke dette ekte lykke.

Legg igjen en kommentar