Tubaria kli (Tubaria furfuracea)

Systematikk:
  • Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
  • Underavdeling: Agaricomycotina (Agaricomycetes)
  • Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
  • Underklasse: Agaricomycetidae (Agaricomycetes)
  • Rekkefølge: Agaricales (Agaric eller Lamellar)
  • Familie: Tubariaceae (Tubariaceae)
  • Stang: Tubaria
  • Type: Tubaria furfuracea (Tubaria kli)

Tubaria kli (Tubaria furfuracea) bilde og beskrivelseForfatter av bildet: Yuri Semenov

Hatt: liten, med en diameter på bare én til tre cm. I ungdommen har den konvekse hatten form av en halvkule. Den innstoppede fløyelsmyke kanten av hetten blir nesten åpen med alderen. Hos eldre sopp får hetten ofte en uregelmessig form med bølgete kanter. Når soppen vokser, uttrykker kantene en spesifikk lamellribbing. Overflaten på den gulaktige eller brune hetten er dekket med hvite små flak, ofte langs kantene og sjeldnere i midten. Flakene vaskes imidlertid veldig lett av ved regn, og soppen blir nesten ugjenkjennelig.

Masse: blek, tynn, vannaktig. Den har en skarp lukt, eller ifølge noen kilder har den ingen lukt i det hele tatt. Det antas at tilstedeværelsen og fraværet av lukt er forbundet med frost.

Oppføringer: ikke veldig hyppig, bred, tykk, svakt vedheftende med godt synlige årer. I en tone med lue eller litt lysere. Hvis du ser nøye på platene, kan du umiddelbart identifisere kli tubaria, siden de ikke bare er blodårer og sjeldne, de er helt monokromatiske. Hos andre lignende arter finner man at platene er forskjellig farget i kantene og det skapes et inntrykk av "preging". Men, og denne funksjonen lar oss ikke trygt skille Tubaria fra andre små brune sopp, og enda mer fra andre sopp av Tubarium-arten.

Spore pulver: leire brun.

Bein: middels kort, 2-5 cm lang, -0,2-0,4 cm tykk. Fibrøs, hul, pubescent i bunnen. Den er dekket med hvite små flak, samt en hatt. Ung sopp kan ha små delvis sengetepper, som raskt vaskes bort av dugg og regn.

Spre: Om sommeren finner man ofte soppen, ifølge noen kilder kan den også finnes om høsten. Den kan vokse på jord rik på treaktig humus, men foretrekker oftere gamle treaktige rester av hardtre. Tubaria danner ikke store klynger, og forblir derfor lite iøynefallende for de brede massene av soppplukkere.

Likheten: Det er ikke mange lignende sopp i perioden da de fleste funnene av denne soppen er registrert – nemlig i mai, og de tilhører alle slekten Tubaria. I høstperioden er det usannsynlig at en vanlig amatør-soppplukker vil kunne skille Tubaria-kli fra andre små brune sopp med vedhengende plater og gallerier som ligner på den.

Spisbarhet: Tubaria er veldig lik galerina, derfor har det ikke blitt utført eksperimenter angående dens spiselighet.

Merknader: Ved første øyekast virker Tubariya helt upåfallende og lite iøynefallende, men ved nærmere undersøkelse kan du se hvor uvanlig og vakker hun er. Det ser ut til at Tubaria-kli er overfylt med noe som perler.

Legg igjen en kommentar