Veronique Mounier

Véronique Mounier, hennes liv som mor

Snart 38 år er Véronique Mounier en lykkelig ung mor. Etter å ha gjort "Love is in the meadow" til en ekte TV-suksess, ga programlederen seg selv en babypause. Tilbake på den lille skjermen betror hun seg til morskapet sitt ...

Véronique Mounier er vår første stjernemor som svarer på spørsmål fra Infobebes.com. Minner om graviditet, skjønnhetstips, valg av fornavn til barna hennes... Programlederen spilte enkelt spørsmål og svar-spillet.

Hvordan forberedte du deg til rollen din som mamma?

Det skal sies at det tok lang tid før jeg fikk mitt første barn. Det gikk fem år fra man sluttet med p-piller til man ble gravid. Så jeg hadde tid til å forberede meg på det...

Moren min tok litt distilbene. Veldig tidlig tok jeg mange eksamener, men jeg hadde aldri tunge behandlinger. Jeg tenkte også på adopsjon. På den annen side må det å engasjere seg i prøverørsbefruktning vurderes nøye. Generelt har det psykologiske en veldig viktig del.

Mitt første svangerskap, jeg opplevde det fra dag til dag. Den andre gikk mye raskere. Men disse to svangerskapene var fantastiske og veide opp for alle øyeblikkene med tvil og desillusjon. Og hver gang gikk leveringen veldig bra.

Hvordan valgte du fornavnene til barna dine?

Gabriel, det høres litt ut som "Madame Figaro", men det er greit. Jeg hadde elsket dette navnet lenge, og mannen min sa umiddelbart til meg: «Det er fint! ". Babyen hadde da en ekte identitet.

For Valentine var det litt vanskeligere. Hva tiltrakk meg? Den vakre lyden er feminin og søt. Så igjen var mannen min veldig kul og sa ja med en gang.

Jeg fortalte raskt alle fornavnene. På den måten fikk de tid til å venne seg til det.

Hva endrer det å være en kjent mor?

Det endrer ingenting! Jeg bor i Paris hvor det er mange kjente personligheter, folk tar ikke hensyn. Jeg har akkurat det samme livet som en annen ung mor. Folk aksepterer deg for den du er, når du lever normalt. Jeg henter den lille på skolen og handler.

På den annen side vil folk lettere snakke med deg, det vekker dialog ... og det er veldig hyggelig.

Legg igjen en kommentar