Firebladet sjøstjerne (Geastrum quadrifidum)

Systematikk:
  • Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
  • Underavdeling: Agaricomycotina (Agaricomycetes)
  • Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
  • Underklasse: Phallomycetidae (Velkovye)
  • Rekkefølge: Geastrales (Geastral)
  • Familie: Geastraceae (Geastraceae eller stjerner)
  • Slekt: Geastrum (Geastrum eller Zvezdovik)
  • Type: Geastrum quadrifidum (firebladet sjøstjerne)
  • Firedelt stjerne
  • Geastrum firlappet
  • Firedelt stjerne
  • Geastrum firlappet
  • Jordstjerne med fire blader

Beskrivelse

Fruktlegemer er i utgangspunktet lukkede, sfæriske, omtrent 2 cm i diameter, dekket med peridium, over hele overflaten som myceltråder er lokalisert; moden – åpnet, 3-5 cm i diameter. Peridiet er fire-lags, bestående av exoperidium og endoperidium. Eksoperidiet er i form av en kopp, trelags eller tolags, solid, revet fra topp til bunn til midten i 4 ulike, spisse deler (blader), bøyer seg ned, og fruktlegemene stiger opp på lappene , som på "ben". Det ytre mycellaget er hvitaktig, filtaktig, dekket med jordpartikler og forsvinner snart. Det mellomste fibrøse laget er hvitt eller isabella, glatt. Det indre kjøttfulle laget er hvitt, også revet i 4 deler, hviler med skarpe ender på de skarpe endene av lappene i det ytre laget, og forsvinner snart. Basen er konveks. Midten stiger opp sammen med den indre delen av fruktkroppen - glebaen. Sfærisk eller oval (eggformet) gleba dekket med endoperidium, 0,9-1,3 cm høy og 0,7-1,2 cm bred. I bunnen med en flat stilk, over hvilken endoperidium er innsnevret og det dannes et godt markert avrundet fremspring (apophysis), øverst åpner det seg med et hull, som er utstyrt med et lavt peristom. Peristomet er kjegleformet, fibrøst, med en skarpt begrenset gårdsplass, glatt fibrøs-ciliat, rundt hvilken det er en tydelig ring. Ben sylindrisk eller lett flatt, 1,5-2 mm høy og 3 mm tykk, hvitaktig. Søylen er bomullsaktig, lys brungrå i snitt, 4-6 mm lang. Dens eksoperidium rives oftere i 4, sjeldnere i 4-8 ulikt spisse fliker, bøyer seg ned, og det er grunnen til at hele fruktlegemet stiger opp på lappene, som på bena.

Benet (i tradisjonell forstand) mangler.

Gleba når moden pulveraktig, svart-lilla til brun. Sporene er brune, lyse eller mørkebrune.

Ved trykk spres sporene i alle retninger. Sporene er olivenbrune.

HABITAT OG VEKST TID

Den firfligede sjøstjernen vokser for det meste på sandjord i løvskog, blandet og bartrær – furu-, gran-, furu- og bredbladskoger (blant faltne nåler), noen ganger i forlatte maurtuer – fra august til oktober, sjelden. Innspilt i Vårt Land (europeisk del, Kaukasus og Øst-Sibir), Europa og Nord-Amerika. Vi fant den sørøst for St. Petersburg i en blandingsskog (bjørk og gran) under en gammel gran på nåler tidlig i oktober (sopp vokste som en familie).

DOBBELT

Den firfligede sjøstjernen er veldig særegen i utseende og er påfallende forskjellig fra sopp fra andre slekter og familier. Den ser ut som andre stjernestjerner, for eksempel den buede sjøstjernen (Geastrum fornicatum), hvis eksoperidium deler seg i to lag: det ytre med 4-5 korte, butte fliker og det indre, konvekse i midten, også med 4-5 fliker; på Geastrum kronet (Geastrum coronatum) med et læraktig, glatt eksoperidium, deler seg i 7-10 gråbrune spisse fliker; på Geastrum fimbriatum med exoperidium, som er revet til halvparten eller 2/3 – i 5-10 (sjelden opptil 15) ulike lapper; på sjøstjernen stripet (G. striatum) med exoperidium, revet i 6-9 lapper, og lys grå gleba; på den lille Shmiels sjøstjerne (G. schmidelii) med exoperidium som danner 5-8 fliker, og en gleba med en nebbformet, furet, stripet nese; på Geastrum triplex med et fibrøst hull på toppen av en gråbrun gleba.

Det er begrenset til jordsmonnet i løv- og barskog.

Legg igjen en kommentar