Barnet mitt har en tenkt venn

Den imaginære vennen, en følgesvenn for å vokse

Når Clémentine setter seg ved bordet, setter hun en stol til Lilo. Stolen forblir tom? Det er normalt: bare Clémentine kan se Lilo, voksne kan ikke. Lilo er hans imaginære venn.

"Når et 4 eller 5 år gammelt barn finner opp en imaginær følgesvenn, viser han kreativitet: det er slett ikke bekymrende", beroliger Andrée Sodjinou, klinisk psykolog. Den imaginære vennen er en følgesvenn som støtter den i utviklingen, et alter ego som barnet kan projisere problemene på som han ikke kan håndtere alene. Barnet har et spesielt forhold til ham, slik det kan med dukken sin eller bamsen, bortsett fra det den imaginære vennen er en jevnaldrende, som han derfor kan tilskrive sin egen frykt, sine egne følelser. Denne vennen er veldig emosjonelt investert : ingen spørsmål om å være ondsinnet med ham, selv om han noen ganger irriterer deg. Det ville vært som å bryte noe barnet holder fast i.

En lekekamerat og en fortrolig 

Ta et skritt tilbake. I alle spillene hans er barnet ditt det ledet av hans fantasi. Er ikke teppet hans som trøster ham en ekte følgesvenn? Du kan av og til minne ham om at vennen hans "ikke er ekte", men ikke prøv å overbevise ham. Det er en steril debatt. Et barn i denne alderen skiller ikke klart mellom ekte og imaginært, og uansett har denne grensen slett ikke den samme symbolverdien som for oss voksne. For barnet, selv om det ikke eksisterer for "ekte", eksisterer det i hjertet sitt, i universet sitt, og det er det som betyr noe.

En "venn" som hjelper ham å vokse

Hvis barnet ditt oppfordrer deg til å bli med i spillet, følg ditt instinkt og ditt ønske. Det kan være interessant å chatte med denne Lilo, men hvis det plager deg, si nei. Den imaginære følgesvennen må ikke stille spørsmål ved reglene for familielivet, den livsstil av barnet. Hvis det blir en forlegenhet, en begrensning, utgjør det et problem. Begynn med å snakke om det med loulouen din, for å se hvordan han oppfatter ting. Men han kan bare gi deg grunnene som er innen rekkevidde for et barn. "En imaginær venn som tar for mye plass kommer for å snakke om et problem som ikke kan sies, men som tar for mye plass i barnets liv," forklarer Andrée Sodjinou.

Hvis denne følgesvenn blir kilde til konflikt, spør en shrink om råd. Gå først for å konsultere mellom voksne: "Barnets problem resonerer ofte med gråsoner hos foreldrene," husker psykologen. Kanskje du kan finne hva som må sies eller gjøres slik at situasjonen blir normal igjen. En tenkt følgesvenn er der for å hjelpe barnet til å vokse opp, ikke tvert imot. 

Legg igjen en kommentar