Stropharia ring (Stropharia rugoso-annulata)

Systematikk:
  • Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
  • Underavdeling: Agaricomycotina (Agaricomycetes)
  • Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
  • Underklasse: Agaricomycetidae (Agaricomycetes)
  • Rekkefølge: Agaricales (Agaric eller Lamellar)
  • Familie: Strophariaceae (Strophariaceae)
  • Slekt: Stropharia (Stropharia)
  • Type: Stropharia rugoso-annulata
  • Stropharia ferge
  • Koltsevik
  • Stropharia ferrii

Stropharia rugoso-annulata (Stropharia rugoso-annulata) foto og beskrivelse

Hatt:

i ung alder endrer overflaten av hetten til denne ganske vanlige og i dag dyrkede soppen farge fra gulaktig til rødbrun. Hos modne sopp får hetten en farge fra blekgul til kastanje. I diameter kan hatten nå opptil 20 cm. Soppen veier omtrent ett kilo. Hos unge sopp har hetten en halvkuleformet form, som ligner porcini-sopp. Men den buede kanten av hetten deres er koblet til benet med en tynn hud, som sprekker når hetten modnes og soppen vokser. Hos unge ringormer er lammerne grå. Med alderen blir de mørkere, lilla, akkurat som sporene til soppen.

Bein:

overflaten av stilken kan være hvit eller brun. Det er en ring på benet. Kjøttet i benet er veldig tett. Lengden på benet kan nå 15 cm.

Masse:

under huden på hetten er kjøttet lett gulaktig. Den har en sjelden lukt og en mild, behagelig smak.

Spisbarhet:

Ringorm er en spiselig verdifull sopp, den smaker som en hvit sopp, selv om den har en spesifikk lukt. Fruktkjøttet av soppen inneholder mange B-vitaminer og mange mineraler. Den inneholder mer nikotinsyre enn agurker, kål og tomater. Denne syren har en gunstig effekt på fordøyelsesorganene og nervesystemet.

Stropharia rugoso-annulata (Stropharia rugoso-annulata) foto og beskrivelseLikheten:

Ringlets er de samme lamellene som russula, men i farge og form minner de mer om edel sopp. Smaken av Koltsevik minner om en boletus.

Spre:

For sopp av denne arten er det nok å bare forberede et næringssubstrat. Sammenlignet med champignoner er de ikke lunefulle for vekstforhold i hjemmehager. Ringorm vokser hovedsakelig på godt gjødslet jord, på rester av planter utenfor skogen, sjeldnere i edelløvskog. Fruktperioden er fra forsommeren til midten av høsten. For bakgårdsdyrking velger de varme steder beskyttet mot vinden. Den kan også dyrkes under film, i drivhus, kjellere og bed.

Legg igjen en kommentar