Bjørnebær (Sarcodon Imbricatus)

Systematikk:
  • Avdeling: Basidiomycota (Basidiomycetes)
  • Underavdeling: Agaricomycotina (Agaricomycetes)
  • Klasse: Agaricomycetes (Agaricomycetes)
  • Underklasse: Incertae sedis (av usikker posisjon)
  • Rekkefølge: Thelephorales (Telephoric)
  • Familie: Bankeraceae
  • Slekt: Sarcodon (Sarcodon)
  • Type: Sarcodon Imbricatus (Urtebær broket)
  • Pinnsvin skjellete
  • Sarkodon broket
  • Pinnsvin flislagt
  • Pinnsvin skjellete
  • Sarcodon fliser
  • Sarkodon broket
  • Kolchak
  • Sarcodon squamosus

Hatt: først er hetten flat-konveks, så blir den konkav i midten. I diameter 25 cm. Dekket med flislignende brune skjell. Fløyelsmyk, tørr.

Masse: tykk, tett, hvitgrå farge har en krydret lukt.

Tvister: på undersiden av hetten er det tettsittende koniske pigger, spisse tynne, ca 1 cm lange. Piggene er lyse i starten, men blir mørkere med alderen.

Spore pulver: brun farge

Bein: 8 cm lang. 2,5 cm tykk. Solid, glatt sylindrisk form av samme farge med lue eller litt lysere. Noen ganger er det prøver med lilla stilk.

Spre: Pinnsvin broket finnes i barskog veksttid august – november. Ganske sjelden sopp, vokser i store grupper. Foretrekker tørr sandjord. Den er fordelt i alle skogsoner, men ikke likt, noen steder er den helt fraværende, og noen steder danner den sirkler.

Likheten: Pinnsvin broket kan bare forveksles med lignende typer pinnsvin. Beslektede arter:

  • Pinnsvin finsk, preget av fravær av store skjell på hetten, mørkt kjøtt i stilken og en ubehagelig, bitter eller pepperaktig smak
  • Bjørnebæret er grovt, som er litt mindre enn det spraglete, med bitter eller bitter ettersmak og, som den finske, mørkt kjøtt i stilken.

Spisbarhet: Soppen er spiselig. Ung sopp kan konsumeres i alle former, men stekt er best. Den bitre smaken forsvinner etter koking. Det brokete bjørnebæret har en uvanlig krydret lukt, så ikke alle vil like det. Oftest brukes det som krydder i små mengder.

Video om soppen Hedgehog broket:

Bjørnebær (Sarcodon imbricatus)

Denne soppen ble tidligere kalt Sarcodon imbricatus, men nå er den delt inn i to arter: Sarcodon squamosus, som vokser under furutrær, og Sarcodon imbricatus, som vokser under grantrær. Det er andre forskjeller i pigger og størrelse, men det er lettest å se hvor de vokser. Denne artsforskjellen er viktig for fargestoffet, fordi en som vokser under gran enten ikke produserer noen farge eller gir en helt stygg "søppel"-farge, mens en som vokser under furutrær gir luksuriøse brunfarger. Faktisk, for over et tiår siden, begynte fargere i Sverige å mistenke at det var to forskjellige arter, og dette er nå bekreftet av vitenskapelig forskning.

Legg igjen en kommentar