I Europa antas matallergi å påvirke 6 % av barna og mer enn 3 % av voksne. Tallene har steget de siste ti årene. Hvordan viser en matallergi seg? Hva er de viktigste matallergenene? Kan vi kurere det? Svarene fra Dr Emmanuelle Rondeleux, pediatrisk allergilege.

Matallergi er en reaksjon fra immunsystemet på en mat som det normalt ikke skal reagere på. Ved første kontakt med allergenet lager kroppen antistoffer mot det, IgE (for immunglobulin E). Disse antistoffene fester seg så til mastceller, celler som deltar i kroppens forsvar.

Den første kontakten med allergenet forblir symptomfri. Men det forårsaker sensibilisering for den aktuelle maten som betyr at under den andre kontakten med allergenet stimuleres mastcellene og forårsaker frigjøring av stoffer som histamin ved opprinnelsen til de allergiske symptomene.

"Barn som er allergiske mot peanøtter eller egg kan utvikle en allergi når de aldri har spist dem. Det er nok at foreldrene deres har konsumert det. De bærer da spor av allergenet på hendene, klærne som deretter kan komme i kontakt med babyen, noe som er nok til å utløse utskillelsen av antistoffer, forklarer Dr. Rondeleux.

Hos barn er de viktigste allergenene kumelk, egg, peanøtter, nøtter ("spesielt pistasjnøtter og cashewnøtter", understreker allergikeren), etterfulgt av sennep, fisk og sjømat, sesam, hvete eller til og med kiwi. "Merk at denne listen over allergifremkallende matvarer varierer fra land til land."

Hos voksne er de viktigste allergenene rå frukt og grønnsaker, fisk og sjømat, soya, selleri, sennep og gluten. "Utbruddet av matallergi hos voksne er ofte knyttet til kryssallergier. En voksen person som er allergisk mot bjørkepollen er i fare for å utvikle allergi mot eple fordi disse to stoffene har felles proteiner”, bemerker Dr. Rondeleux. 

I dag krever regelverket omtale av allergener (blant en liste over 14 hovedallergener) på merking av matvarer.

Det er to typer matallergi:

Umiddelbare allergier

Umiddelbare allergier, hvis symptomer opptrer maksimalt tre timer etter inntak av maten. De kan manifestere seg som prikking og kløe i munnen, og/eller ødem i leppen og muligens ansiktet hos voksne. Hos barn kan det også være prikking og ødem i ansiktet, men også rødhet og spesielt elveblest i ansiktet som kan spre seg over hele kroppen. Til dette kan komme pustebesvær og svelgevansker.

Umiddelbare allergier kan også føre til fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré, magesmerter og ubehag eller til og med besvimelse. Anafylaksi er den mest alvorlige formen for umiddelbar allergi. "Vi snakker om anafylaksi når to organer er påvirket", påpeker spesialisten. 

Forsinkede allergier

Forsinkede allergier hvis symptomer vises noen timer til mer enn 48 timer etter inntak av den allergifremkallende maten. De angår barn mer enn voksne og er preget av fordøyelsesforstyrrelser (diaré, magesmerter, refluks), eksem og/eller dårlig vektøkning (stagnerende vekt). 

"En matallergi som begynner i voksen alder resulterer oftest i et oralt syndrom av mindre alvorlighetsgrad. Hos barn bør matallergi overvåkes nøyere fordi det er potensielt alvorlig”, advarer allergikeren.

Ved milde symptomer

Hvis symptomene er milde, spesielt på huden, kan de lindres ved å ta et antihistaminmedisin som Zyrtec eller Aerius, i form av mikstur til barn. Ved ubehag i luftveiene kan ventoline brukes som førstelinjebehandling, men du bør ikke nøle med å ty til epinefrinpennen dersom symptomene vedvarer.

Ved ubehag eller pustevansker

Hvis personen i krise føler seg uvel eller klager over alvorlige pustevansker, ring 15 og sett vedkommende umiddelbart i sittende stilling (ved pustevansker) eller i sikkerhetssidestilling (PLS) med bena hevet (ved ubehag) . 

Disse symptomene bør tyde på anafylaksi som krever passende akuttbehandling: intramuskulær injeksjon av adrenalin og sykehusinnleggelse. Pasienter som har hatt anafylaksi tidligere bør alltid ha med seg en dose autoinjiserbar adrenalin.

«Diagnosen av en matallergi er i hovedsak basert på å spørre pasienten eller foreldrene hans om det er et lite barn. Generelt mistenker foreldre som tar skrittet med å konsultere barnet sitt allerede en matvare”, bemerker Dr. Rondeleux. Blodprøver og hudprøver (stikkprøver) kan også foreskrives i tillegg for å bekrefte allergien og utelukke kryssallergi. 

Behandling av matallergi

Når det gjelder behandling av matallergi, består den i å fjerne den allergifremkallende maten fra kosten. En oral toleranseprotokoll kan også settes opp under tilsyn av en allergilege. Den består i å gradvis introdusere den allergifremkallende maten i små mengder i pasientens kosthold.

«For eksempel, hos barn som er allergiske mot kumelkproteiner og hvis allergi ikke går over 1 eller 2 år, kan vi prøve å introdusere kumelk i form av en godt bakt kake fordi matlagingen letter assimileringen av kumelkproteiner ved å kroppen. Det samme for personer som er allergiske mot egg, vi introduserer egget i kokte former (hardkokt egg, omelett) i stedet for i rå form (mykkokt egg, sjokolademousse)”, forteller allergilegen.

Hos barn kan noen matallergier forsvinne med alderen og andre kan vedvare. Vi registrerer at allergien mot kumelkproteiner forsvinner i 80 % av tilfellene rundt ett til to års alder. Eggallergi leges av seg selv rundt treårsalderen av 60 % av berørte barn. På den annen side forsvinner allergier mot peanøtter, oljefrø, fisk og/eller krepsdyr mye sjeldnere. 

Økt matallergi?

Totalt sett har det vært en økning i matallergier i flere år, med matallergier som vedvarer lettere over tid. Noen forskere fremmer den hygieniske hypotesen for å forklare dette fenomenet, en teori ifølge at reduksjon av eksponering i tidlig alder for infeksjoner og mikrobielle komponenter i industrialiserte land vil føre til en reduksjon i stimuleringen av immunsystemet og derfor en økning i antall personer med allergi.

Når en person er allergisk mot to eller tre forskjellige stoffer, kalles det kryssallergier. Dette er fordi de aktuelle allergenene har felles proteiner. 

De mest kjente kryssallergiene er:

• allergi mot ku-, saue- og geitemelk. "Homologien mellom ku-, saue- og geitemelkproteiner er større enn 80 %", påpeker spesialisten;
• allergi mot lateks og visse frukter som kiwi, banan og avokado;
• allergi mot pollen og rå grønnsaker og frukt (eple + bjørk).