Hei store! (Hei kamerat !). Ja... i dag er det slik tenåringer kan si hei til hverandre. Men som alle tenåringsord, når det snakkes av en voksen, høres det ikke det samme ut. Til alle generasjoner, dets koder og språk. Det er ikke nødvendig for voksne å prøve å lære, det er nettopp for å skille seg fra voksne at ungdommer elsker å bruke disse begrepene, ukjent for ordboken.

Ungdomstiden er en tid med overgang og konstruksjon. Det er en tid med dypt opprør mot de etablerte reglene og språket er intet unntak. Noen ganger bekymrer foreldre seg for å høre et fremmedspråk når tenåringen deres snakker med vennene hans (vennene hans, vennene hans), men de vil raskt se at denne perioden vil gå over.

Tenåringen bruker sine tilsiktet obskure ord for at voksne skal skille seg ut fra sine "gamle folk". De har dermed en hemmelig dialekt som gjør at de kan skille privatlivet fra familieforholdene. Ingen mulig innblanding av foreldre i deres saker, som rommet deres, som i beste fall er plastret: ingen inngang, i verste fall: en hodeskalle.

Som Laurent Danon-Boileau forklarer i sin artikkel «Ungdom, hvordan fungerer språk der? », Dette språket er en del av en ny identitet, som lar ham forholde seg til sin generasjon. Så musikk, filmer og serier ment for dem bruker samme språk. Det er av denne grunn at sangeren Aya Nakamura har vært så vellykket. Hun finner opp og bruker språket deres. Hvem kjenner ikke tittelen hans Djaja? Han turnerte Frankrike. Akkurat som "Mets ta cagoule" av Michael Youn for noen år siden.

For å assimilere de nye kodene, må du fordype deg på steder hvor du kan høre tenåringer snakke uten at de legger merke til det. Som en infiltratør. Som å lære et nytt språk, må du høre det for å uttale det godt. Nabolagshus, basketballbaner, å forlate videregående skole eller høyskole, et øre som henger etter bursdager ... Og også TV, programmer, applikasjoner beregnet på ungdom gir en god oversikt over de essensielle ordene å forstå.

Uten å himle med øynene og ha inntrykk av å ha passert den andre siden av barrieren, besteforeldrenes, må vi erkjenne at disse uttrykkene krever kreativitet og en interessant intellektuell gymnastikk for å bruke dem.

Når ungdommen bruker disse ordene, mens han assimilerer reglene for det franske språket riktig, lærer han å leke med ord og lyder. La oss ikke glemme at rappere er profesjonelle innen språklige spill. Stor syk kropp, Orelsan og mange andre er virtuoser til frasering på sitt felt. Vi kan bruke tekstene deres til å jobbe med diksjon, uttale, rytme, tegnsetting. Kanskje mer motiverende for tenåringer enn klassikerne.

Her er noen uttrykk som lett kan høres mens du hører på radio:

Bazarder: å bli kvitt noe;

En gadji / en gadjo: en ung dame ;

Hun er zinda : denne jenta har ingenting for seg selv, verken fysisk eller mentalt;

Du R : det er ingenting;

Det er Square : det er flott ! ;

 $Det tar livet hans : det tar tid, et tegn på utålmodighet;

Forblir fleksibel, roe ned, gå ned i en tone;

eller DD : detaljsalg;

Jeg er en vogn : Jeg er overbooket, tiden renner ut;

Har swagg: å ha stil, å være godt kledd, å være godt kledd;

Ken: elske.

Det beste og morsomste er å spørre dem direkte. Stolt av å vise voksne at for en gangs skyld har de en kunnskap som deres "forfedre" ikke har, vil ungdom lett egne seg til spillet om "det betyr hva". Måltidet samlet kan være en anledning til å le av uttrykkene som stiller spørsmål, og til å sammenligne med de gamle uttrykkene som foreldrene brukte på samme alder. Ungdommene føler seg da hørt, de kan innse at foreldrene deres også var "unge".

Men ingen grunn til å snakke som dem. Å bruke noen få uttrykk av så mange for å få dem til å le kan knyttes, som en utlending som prøver å snakke landets språk er alltid hyggelig. Men da må den voksne ta sine egne koder fordi han ikke tilhører denne generasjonen og det er opp til ham å opprettholde de klassiske reglene for det franske språket.