En bonde uten kyr: hvordan en produsent forlot dyrehold

Adam Arnesson, 27, er ingen vanlig melkeprodusent. For det første har han ingen husdyr. For det andre eier han et havrefelt, som hans "melk" er hentet fra. I fjor gikk all havren til å mate kyrne, sauene og grisene som Adam oppdrettet på sin økologiske gård i Örebro, en by i Midt-Sverige.

Med støtte fra det svenske havremelkselskapet Oatly begynte Arnesson å gå bort fra dyrehold. Selv om det fortsatt gir mesteparten av gårdens inntekter ettersom Adam jobber i partnerskap med foreldrene sine, ønsker han å snu det og gjøre livsverket hans humant.

– Det ville vært naturlig for oss å øke antallet husdyr, men jeg vil ikke ha en fabrikk, sier han. "Antallet dyr må være riktig fordi jeg vil kjenne hvert av disse dyrene."

I stedet ønsker Arnesson å dyrke flere avlinger som havre og selge dem til konsum i stedet for å fôre husdyr til kjøtt og meieri.

Husdyr- og kjøttproduksjon står for 14,5 % av globale klimagassutslipp. Sammen med dette er husdyrsektoren også den største kilden til metan (fra storfe) og lystgassutslipp (fra gjødsel og gjødsel). Disse utslippene er de to kraftigste klimagassene. I følge dagens trender, innen 2050, vil mennesker dyrke flere avlinger for å mate dyr direkte, i stedet for mennesker selv. Selv små skift mot å dyrke avlinger for mennesker vil føre til en betydelig økning i mattilgjengelighet.

Et selskap som tar aktive skritt for å løse dette problemet er Oatly. Dets aktiviteter har skapt stor kontrovers og har til og med vært gjenstand for søksmål fra et svensk meieriselskap i forbindelse med angrep på meieriindustrien og relaterte luftutslipp.

Oatly-sjef Tony Patersson sier at de bare bringer vitenskapelig bevis til folk for å spise plantebasert mat. Det svenske livsmedelsverket advarer om at folk spiser for mye meieri, noe som forårsaker metanutslipp fra kyr.

Arnesson sier at mange bønder i Sverige ser på Oatlys handlinger som demoniserende. Adam tok kontakt med selskapet i 2015 for å se om de kunne hjelpe ham med å komme seg ut av meierivirksomheten og ta virksomheten den andre veien.

"Jeg hadde mange sosiale medier-kamper med andre bønder fordi jeg tror Oatly kan gi de beste mulighetene for industrien vår," sier han.

Oatly svarte umiddelbart på bondens forespørsel. Selskapet kjøper havre fra grossister fordi det ikke har kapasitet til å kjøpe en mølle og bearbeide korn, men Arnesson var en mulighet til å hjelpe husdyrbønder med å gå over på menneskehetens side. Ved utgangen av 2016 hadde Arnesson sitt eget økologiske utvalg av Oatly-merket havremelk.

"Mange av bøndene hatet oss," sier Cecilia Schölholm, kommunikasjonssjef i Oatly. "Men vi ønsker å være en katalysator. Vi kan hjelpe bønder med å gå fra grusomhet til plantebasert produksjon.»

Arnesson innrømmer at han har møtt lite fiendtlighet fra naboene for samarbeidet med Oatly.

«Det er utrolig, men andre melkebønder var i butikken min. Og de likte havremelk! En sa at han likte kumelk og havre. Det er et svensk tema – spis havre. Sinne er ikke så sterkt som det ser ut til på Facebook.»

Etter det første året med havremelkproduksjon fant forskere ved Sveriges lantbruksuniversitet at Arnessons gård produserte dobbelt så mange kalorier til konsum per hektar og reduserte klimapåvirkningen av hver kalori.

Nå innrømmer Adam Arnesson at dyrking av havre for melk kun er levedyktig på grunn av Oatlys støtte, men han håper det vil endre seg etter hvert som selskapet vokser. Selskapet produserte 2016 millioner liter havremelk i 28 og planlegger å øke dette til 2020 millioner med 100.

"Jeg vil være stolt over at bonden er involvert i å forandre verden og redde planeten," sier Adam.

Legg igjen en kommentar