Fasting: fordeler og ulemper

Faste refererer til å avstå fra mat i 16 timer eller lenger, i et visst antall dager eller uker. Det finnes flere varianter, for eksempel faste på fruktjuice og vann med avvisning av fast føde; tørr faste, som innebærer fravær av mat og væske i flere dager. Fasting har både tilhengere og motstandere, som hver har rett på sin måte. I denne artikkelen ser vi på fordelene med kortsiktig faste og risikoen ved langvarig faste. Grunner til at det anbefales å unngå langvarig (mer enn 48 timer) faste: Under faste, eller sult, slår kroppen på en "energisparemodus". Følgende skjer: metabolismen bremses, kortisolproduksjonen øker. Kortisol er et stresshormon som produseres av binyrene våre. Ved sykdom eller stress frigjør kroppen mer av dette hormonet enn det normalt gjør. Høye nivåer av kortisol i kroppen fører til følelser av fysisk, mentalt og følelsesmessig stress. Ved langvarig fravær av mat produserer kroppen mindre skjoldbruskhormoner. Et lavt nivå av skjoldbruskkjertelhormoner bremser den totale metabolismen betydelig. Under faste undertrykkes appetitthormoner, men de forsterkes fullt ut når man går tilbake til det vanlige kostholdet, noe som resulterer i en konstant sultfølelse. Dermed, med en langsom metabolisme og økt appetitt, risikerer en person å gå opp i vekt raskt. La oss gå videre til det hyggelige... Hva er fordelene med å faste opptil 48 timer? Studier på mus har vist at periodisk faste kan forbedre hjernefunksjonen ved å redusere oksidativt stress. Oksidativt (eller oksidativt) stress er assosiert med hjernens aldring. Dette kan skade celler, svekke hukommelse og læringsevne. Intermitterende faste har vist seg å redusere flere indikatorer på hjerte- og karsykdommer ved å redusere triglyserider, lavdensitetslipoproteiner og blodtrykk. Det er også verdt å merke seg at fasting uunngåelig fører til vekttap, noe som har en positiv effekt på hjertets tilstand. Celleproliferasjon (deres raske deling) spiller en viktig rolle i dannelsen av en ondartet svulst. Mange studier som evaluerer forholdet mellom kosthold og kreftrisiko bruker celleproliferasjon som en indikator på effektivitet. Resultatene fra en dyrestudie bekrefter at en dags faste kan redusere risikoen for kreft ved å redusere celleproliferasjon. Faste fremmer autofagi. Autofagi er prosessen der kroppen kvitter seg med skadede og defekte celledeler. Under faste er en stor mengde energi tidligere brukt på fordøyelsen fokusert på "reparasjons" og renseprosessen. Til slutt en generell anbefaling til våre lesere. Spis ditt første måltid klokken 9 og det siste måltidet klokken 6. Totalt vil kroppen ha 15 timer igjen, noe som allerede vil ha en positiv effekt på vekt og velvære.

Legg igjen en kommentar