Tilgi det utilgivelige

Tilgivelse kan sees på som en åndelig praksis undervist av Jesus, Buddha og mange andre religiøse lærere. Den tredje utgaven av Webster's New International Dictionary definerer "tilgivelse" som "å gi slipp på følelser av harme og harme mot en urettferdighet som er gjort."

Denne tolkningen er godt illustrert av det velkjente tibetanske ordtaket om to munker som møter hverandre flere år etter at de ble fengslet og torturert:

Tilgivelse er praksisen med å forløse sine egne negative følelser, finne mening og lære av verre situasjoner. Det praktiseres for å frigjøre seg fra eget sinnes vold. Behovet for tilgivelse eksisterer altså først og fremst hos tilgiveren for å gi slipp på sinne, frykt og harme. Harme, enten det er raseri eller en kjedelig følelse av urettferdighet, lammer følelser, begrenser mulighetene dine, blokkerer deg fra et tilfredsstillende og tilfredsstillende liv, flytter oppmerksomheten fra det som virkelig betyr noe til det som ødelegger deg. Buddha sa: . Jesus sa:.

Det er alltid vanskelig for en person å tilgi fordi urettferdigheten påført ham "kaster et slør" på sinnet i form av smerte, en følelse av tap og misforståelse. Imidlertid kan disse følelsene arbeides med. Mye mer komplekse konsekvenser er sinne, hevn, hat og ... en tilknytning til disse følelsene som får en person til å identifisere seg med dem. Slik negativ identifikasjon er statisk av natur og forblir uendret over tid hvis den ikke behandles. Når en person stuper inn i en slik tilstand, blir en slave av sine tunge følelser.

Evnen til å tilgi er en av intensjonene det er viktig å gå gjennom livet med. Bibelen sier: . Husk at hver enkelt av oss først og fremst må ta hensyn til våre egne laster, som grådighet, hat, illusjoner, mange av dem er vi ikke klar over. Tilgivelse kan dyrkes gjennom meditasjon. Noen vestlige buddhistiske meditasjonslærere begynner å praktisere vennlighet ved å mentalt be om tilgivelse fra alle de som vi har fornærmet ved ord, tanke eller handling. Vi tilbyr deretter vår tilgivelse til alle de som har såret oss. Til slutt er det selvtilgivelse. Disse fasene gjentas flere ganger, hvoretter selve praktiseringen av vennlighet begynner, hvor det er en frigjøring fra reaksjoner som skygger sinnet og følelsene, samt blokkerer hjertet.

Webster's Dictionary gir en annen definisjon av tilgivelse: "frigjøring fra ønsket om gjengjeldelse i forhold til lovbryteren." Hvis du fortsetter å ha krav mot den som fornærmet deg, er du i rollen som et offer. Det virker logisk, men i virkeligheten er det en form for selvfengsling i fengsel.

En gråtende kvinne kommer til Buddha med en nettopp død baby i armene, og ber om å få barnet tilbake til livet. Buddha er enig på betingelse av at kvinnen bringer ham et sennepsfrø fra et hus som ikke kjenner noen død. En kvinne haster desperat fra hus til hus på jakt etter noen som ikke har møtt døden, men ikke finner den. Som et resultat må hun akseptere at store tap er en del av livet.

Legg igjen en kommentar