Hvordan få et barn til å spise brokkoli?

"Hvordan få barnet vårt til å spise brokkoli?!" er et spørsmål som mange veganske foreldre må ha stilt seg selv. Resultatene av en uvanlig studie utført i USA antyder den riktige avgjørelsen som vil bidra til å spare nerver, styrke – og, viktigst av alt, forbedre helsen til barnet ved hjelp av god ernæring.

New York-forskere, ledet av Arizona State University-psykolog Elizabeth Capaldi-Philips, har utført et uvanlig eksperiment, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Han hadde bare ett mål – å finne ut på hvilken måte det er best og mest sannsynlig å lære barn 3-5 år å spise smakløs, men sunn mat.

Forskerne valgte ut en fokusgruppe på 29 barn. De ble først gitt en liste over 11 typiske grønnsaker, og bedt om å markere de mest usmakelige – eller de de ikke en gang ville prøve. Rosenkål og blomkål viste seg å være de ubestridte lederne for denne "hitparaden". Så vi klarte å finne ut hvilke grønnsaker som er de mest uelskede hos barn.

Så kom den mest interessante delen: å finne ut hvordan man uten trusler og sultestreiker kan få barn til å spise «smakløs» mat – som mange av dem aldri har prøvd i det hele tatt! Når vi ser fremover, la oss si at forskerne lyktes med dette – og enda mer: de fant ut hvordan de kunne få en tredjedel av barna til å bli forelsket i rosenkål og blomkål! Foreldre til barn i denne alderen vil være enige om at en slik "prestasjon" i det minste fortjener respekt.

Forskere delte barna inn i grupper på 5-6 personer, som hver måtte "bite" i den grønne ballen under veiledning av en psykolog eller lærer. Hvordan mate barn det de ikke liker?! Til slutt gjettet eksperimentatorene at hvis vi tilbyr barna, sammen med en ukjent grønnsak med dårlig korrespondanserykte, noe kjent, velsmakende – og kanskje søtt! – Ting vil gå mye bedre.

Faktisk ga oppskriften med to typer dressing de beste resultatene: fra en enkel smelteost og en søt smelteost. Eksperimentørene tilberedte kokt rosenkål og blomkål (et like lite attraktivt valg for barn!), og tilbød dem to typer saus: cheesy og søt cheesy. Resultatene var rett og slett slående: i løpet av uken spiste de fleste barna samvittighetsfullt de forhatte "grønne hodene" med smeltet ost, og blomkål i denne versjonen gikk generelt med et smell, med begge typer ost.

Kontrollgruppen av barn som ble tilbudt kokt rosenkål og blomkål uten dressing, fortsatte i stillhet å hate disse sunne grønnsakene (bare i gjennomsnitt 1 av 10 barn spiste dem). Imidlertid spiste to tredjedeler av barna som ble tilbudt å "søte livet" med saus aktivt grønnsaker, og i eksperimentet rapporterte de til og med at de likte slik mat.

Resultatene inspirerte forskerne til å fortsette eksperimentet, allerede … uten sausen! Utrolig, men sant: de barna som tidligere hadde likt grønnsaker med sauser, spiste dem uten klager allerede i sin rene form. (De som ikke likte grønnsaker selv med saus, spiste dem ikke uten). Igjen, småbarnsforeldre vil sette pris på en slik prestasjon!

Det amerikanske eksperimentet satte en slags rekord for effektiviteten av vanedannelse hos førskolebarn. Mens det tidligere ble fastslått av psykologer at et barn på 3-5 år må tilbys ukjent mat fra 8 til 10 ganger for at det skal bli vanlig, motbeviste dette eksperimentet dette faktum: allerede om en uke, dvs. på syv forsøk , teamet av lurere klarte å lære barn å spise "rar" og bitter kål i sin rene form, uten ekstra dressing! Tross alt er dette målet: uten å belaste barns mage med alle slags sauser og ketchups som maskerer smaken av mat, mat dem med sunn, naturlig mat.

Viktigst av alt, en slik interessant tilnærming (psykologisk sett, å koble et "par" - et attraktivt produkt - til det første uønskede) er naturligvis egnet ikke bare for blomkål og rosenkål, men for all sunn, men ikke veldig attraktiv mat som vi ønsker å lære våre små barn.

"Spisevaner dannes hos barn i en tidlig alder," sa Devin Vader, en annen forsker ved Arizona State University, som kommenterer resultatene av studien. «Samtidig er små barn veldig kresne! Det er desto viktigere for foreldre å utvikle sunne matvaner som vil vare i fremtiden. Dette er vår plikt som foreldre eller lærere.»

 

Legg igjen en kommentar