PSYkologi

Latter er et universelt signal som er forståelig for mennesker fra forskjellige land, kulturer og sosiale lag. Det endrer seg avhengig av hvem vi for øyeblikket kommuniserer med. Derfor kan vi nesten umiskjennelig, bare ved lyden av stemmen, bestemme forholdet mellom leende mennesker, selv om vi ser dem for første gang.

Det viser seg at en venn ikke bare er kjent i trøbbel, men også når vi tuller med ham. Og de fleste av oss kan nøyaktig se om to personer kjenner hverandre godt bare ved å lytte til dem le.

For å se om latter er forskjellig mellom venner og fremmede og hvordan disse forskjellene blir forstått av mennesker fra andre land og kulturer, utførte en internasjonal gruppe psykologer en storstilt studie1. Elevene ble invitert til å diskutere ulike temaer, og alle samtalene deres ble tatt opp. Noen ungdommer var brystvenner, mens andre så hverandre for første gang. Forskerne kuttet så ut fragmenter av lydopptak når samtalepartnerne lo samtidig.

Med venner ler vi mer naturlig og spontant, uten å kontrollere eller undertrykke stemmen vår.

Disse fragmentene ble lyttet til av 966 innbyggere fra 24 forskjellige land på fem forskjellige kontinenter. De måtte finne ut om de leende kjente hverandre og hvor nærme hverandre.

Til tross for kulturelle forskjeller, i gjennomsnitt bestemte alle respondentene riktig om leende mennesker kjente hverandre (61 % av tilfellene). Samtidig var kvinnelige kjærester mye lettere å identifisere (de ble gjettet i 80 % av tilfellene).

"Når vi kommuniserer med venner, høres latteren vår ut på en spesiell måte, — sier en av forfatterne av studien, en kognitiv psykolog fra University of California (USA) Grek Brant (Greg Bryant). — Hver enkelt «hukling» varer mindre, klangen og volumet på stemmen skiller seg også fra det vanlige — de øker. Disse funksjonene er universelle - tross alt var nøyaktigheten av å gjette i forskjellige land ikke mye forskjellig. Det viser seg at med venner ler vi mer naturlig og spontant, uten å kontrollere eller undertrykke stemmen vår.

Evnen til å bestemme statusen til et forhold ved hjelp av signaler som latter har utviklet seg i løpet av vår utvikling. Evnen til, ved indirekte tegn, raskt å bestemme forholdet mellom mennesker vi ikke kjenner, kan være nyttig i en rekke sosiale situasjoner.


1 G. Bryant et al. «Oppdage tilhørighet til søl på tvers av 24 samfunn», Proceedings of the National Academy of Sciences, 2016, vol. 113, № 17.

Legg igjen en kommentar